EU- Ja eller Nei

Nei til EF i 1972 - Årsaker
- Motstanderne hadde en sterk motvilje mot å avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel.
- Ble provosert av EFs planer om en økonomisk og politisk union og mislikte at folkevalgte organer hadde for liten innflytelse
- Prinsippene som slo fast at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle kunne flyte fritt over landegrensene, virket skremmende.
- Frykten for at utkantstrøk ble avbefolket, og at presset på naturressurser og miljø ville øke, ble forsterket da EF ikke ville gi norske bønder og fiskere spesielle beskyttelsesordninger.
Nei til EU i 1992 - Årsaker
- Redd for å miste råderetten over de enorme fiske- og petroleumsressursene som Norge sikret seg under havrettskonferanse i 1970-årene.
- Oljen gjorde Norge økonomisk rike som gav dem handlefrihet.
- Politikerne hadde overført store summer til folk i distriktene, der mange fryktet at overføringene ville bli redusert kraftig hvis Norge ble medlem av EU.
- Kvinnene var redde for at som medlem av EU ville måtte redusere bevilgningen til det offentlige, slik at velferdsstaten og deres egne jobber kom i fare.
- EØS var et fint alternativ.

Jeg tror Norges forhold til EU i dag er litt kjølig, men samtidig ikke helt imot. Finanskrisen viste at EU er langt fra perfekt, men vi føler alle at det er lettere å stå sammen enn å stå alene. Slik som Norge gjør nå.

Svart hvitt

Vi liker å tenke at i en krig er den ene siden "ond" mens den andre siden er "god". Det var Hitler som var føreren og vi gir alle han skylda. Men er det egentlig han som kan pekes på som skyldebukken? Jeg vil vel si at vi alle var skyld i det. I et samfunn kan man ikke bare se på en person som grunnen til at et helt samfunn gikk i krig. Er det noen som har mer skyld enn andre? Er de "gode" virkelig de som gjorde alt riktig, eller var de like usle i sine handlinger som det tyskerne var? For hvem slapp bomben over Hiroshima?
Min problemstilling vil være å analysere de gode mot de onde, var tyskerne og de som støttet nazistene de onde? Eller var det en salig blanding hos begge parter? Jeg kommer til å fokusere på to personer som i senere tid har blitt stemplet som helt og som landssviker.
Kompetansemål som blir nådd: ¨

• dentifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortide
• drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon

Tøm teksten side 165

1.      Hva karakteriserer norsk språkhistorie etter 1990?

a.      Interessen er forskjøvet fra det særnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunn

2.      Hvorfor kan vi si at samnorskpolitikken døde i 2002?

a.      Da vedtok Stortinget å oppheve denne tilnærmingsparagrafen, dette var det formelle og endelige punktum for samnorskpolitikken.

3.      Hvordan er situasjonen med hovedformer og sideformer i bokmål og nynorsk.

a.      Bokmål har i dag ikke noe skille mellom hovedformer og sideformer, mens nynorsk har en smal hovedform og bred sideform.

4.      Hvorfor vil Språkrådet ha en mer enhetlig nynorsk skriftform?

a.      Fordi det er lettere å ha en språklig form som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.

5.      Nevn to trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge.

a.       Veldig mye av flerspråkligheten blir påvirket av arabisk.

b.      Elektronisk og teknologisk

6.      På hvilke områder kan vi finne mange importord?

a.      Dagligtale og dataspråk

7.      Hvilke personnavn var mest populære i Norge i 2006? Hvor kommer disse navnene fra?

a.      Jonas og Thea var mest populære. De kom fra bibelen, klassisk-historiske mennesker og helgennavn.

Tøm teksten s. 104

10.  Hvilken betydning hadde Freuds teorier for forfatterens framstilling av litterære figurer?

a.      Han utfordret det etablerte menneskesynet med teorier om det ubevisste sjeleliv. Dette førte til at personene gjerne hadde en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av det ubevisste sjeleliv.

11.  30 – tallsroman i Norge er blitt et begrep. Hva skiller den fra romaner tidligere på 1900 – tallet?

a.      Før handlet romanene om samfunnsforhold, arbeidsløshet, klasser og sosial nød. Men 30 – tallsromanene også kalt psykologiske romaner overlater gjerne hovedpersonene til seg selv. De er alene i livet og kan føle seg presset av det sosiale miljøet.  Alle andre setter grenser for dem, og dilemmaet til personen er gjerne en personlig krise.

12.  Velg en forfatter som skrev romaner i 1930 – årene. Gi eksempler på hva han eller hun skrev om.

a.      Sigurd Hoel. Han skriver om hvordan indre sperrer kolliderer med lystene og lager trøbbel. En dag i oktober gir innsyn i mange menneskeliv, som på hver sin måte er misdannet av angsten for å fordømmelse. Menneskene trykker hverandre ned.

13.  Hva går “Stream of consciousness” – teknikken ut på? Hvem er særlig kjent for den?

a.      Det er en teknikk for å bli bevisst på hva slags inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten våres. Virginia Woolf og James Joyce var utviklerne av denne teknikken.

14.  Hvem var Virginia Woolf, og hva skrev hun?

a.      Hun var en engelsk forfatter og feminist. Hun er opptatt av å vise at ulike mennesker kan ha forskjellig oppfatning av en enkelt hendelse. Hun kritiserte de realistiske forfatterne for å være altfor opptatt av ytre detaljer og sosialhistorie.

15.  a. Ordet kafkask er blitt begrep. Hva legger du i det?

a.      Ordet Kafkas er betegnelse på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system.

b.      Hva kjennetegner Kafkas tekster?

                                                              i.      Kafka skrev tekster som var fylt med angst og fremmedfølelse. Verden synes å være en ubegripelig labyrint, og menneskene føler seg som små briller i et spill de ikke kjenner reglene for. Likevel blir de dømt etter disse reglene. Personer som forsøker å finne svarene, møter alle slags hindringer. Menneskene blir herset med og holdt for narr.

16.  a. Ernest Hemingway og Karen Blixen var opptatt av å fortelle historier, men på hver sin måte. Gi en kort beskrivelse av forfatterne som historiefortellere.

                                                              i.      Hemingway sin stil er knapp og nøktern. Han har lite forklaringer men mye ytre sanseinntrykk. Han bruker en top of the iceberg teknikken som skjuler det meste og du må lese mellom linjene. “show don’t tell me” passer hans skrivemåte ypperlig.

                                                            ii.      Blixen sin skrivemåte er mye mer fantasifull, med forvekslinger og mysterier. Temaene er ofte identitet, hvor hovedpersonene blir definert av andre, noe som hindrer dem i å finne ut hvem de er. Språket er omstendelig, men med røtter i en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter.

b.      Hva var “top of the iceberg” teknikken som Hemingway introduserte? Finn et eksempel på i en tekst i tekstsamlingen.

                                                              i.      Se svar over om Hemingway. Et eksempel er Karen, hvor du aldri får vite at hun er gravid. Men må gjette deg til det.

Fascismen

1)      IDEOLOGI:  Hvilke kjennetegn har fascismen som ideologi?

a.      Fascismen er en ideologi som legger vekt på at det er folket som skal tjene staten ikke staten som skal tjene folket. Derfor er det staten som har full kontroll og det er få som sitter med makten. Tanken er at folket skal sammen være en kropp, altså at alle bindes sammen og arbeider for det samme målet.
Fascister brenner sterkt for landet og er svært nasjonalistiske. Deres verdier kan sies å være “gammeldags” siden imperialisme har stor verdi. Mål og verdier har ikke noe klart skille og fascister selv kan ikke bli enige om bestemte verdier.

Mennesker som sto for individuell tankegang eller som sa ifra ble utelukket.

2)      FORSKJELLER: Hva er hovedforskjellene på den italienske fascismen og den tyske nazismen?

a.      Den viktigste forskjellen mellom disse to ideologene er at nazismen var svært fokusert på rasetilhørighet og da spesielt jøder. Det var mye mindre fokus på rasisme blant fascistene.

b.      Fascistene hadde en imperialistisk holdning og var ikke så opptatt av en global enepolitikk som det nazistene var.

c.       Fascistene var også svært opptatt av at det var riket som var øverst, mens i Tyskland var det partiet(Hitler) som var øverst.

3)      HVORDAN: Hitler kom til makten - på lovlig vis? - i 1933. Tyskland ble raskt et totalitært diktatur. Hvilke årsaker vil du trekke fram som viktige når du skal forklare Hitlers vei til makten? Kan filmen "Die Welle" forklare noe? 

a.      I kjølvannet av den 1.verdenskrig ble NSDAP stiftet. Tyskland var delt i to mellom kommunister og sosialdemokrater. Børskrakket og stor voksende arbeidsledighet førte til at folk tvilte på måten staten ble styrt på. Kaoset i økonomien gjenspeilte seg i politikken. Hitler hadde siden han slapp ut av fengslet i 1924 bygget opp NSDAP rundt om i Tyskland. Han begynte i det små, ved å hisse opp folket. Tyskerne var ydmyket og det skal ikke så mye fantasi til å trekke paralleller mellom en svært veltalende mann og folkets vilje til å finne en skyldebukk. Han la ansvaret for alle landets ulykker på Versaillestraktaten og krigserstatningene. Han prøvde å samle folket ved å appellere til bøndene, de arbeidsledige og samtidig roe ned urolige industrieiere. Han dro fram nasjonalistiske verdier og viljen til å gjenoppreise landets ære. Det samme konseptet kan man se Die Welle, hvor freaken blir pultkamerat med den kule. Man føler at man er mindre alene og mer sammensveiset. Den borgerlige kommunistfrykten gjorde også sitt til at Hindeburg utnevnte Hitler til rikskansler for en borgerlig samlingsregjering. De håpte at siden nazistene var i mindretall kunne Hitler bli kontrollert.

4)      I DAG: Hvordan vil du vurdere forutsetningene for fascismen i dag? Begrunn!

a.      For at en liten gruppe mennesker skal kunne få makt til å herske over et helt rike, må forutsetningene være der. Ingen vil endre på noe som allerede fungerer svært godt for flertallet av befolkningen. Men de som eventuelt skal lede folket, må ha gode manipulerende evner og kunne tale godt for seg. Få den mest absurde uttalelsen til å bli fornuftig. Fascismen er også veldig vag, så den er ikke konkret, noe som kan skape slingringsmonn for lederne. De kan presentere ideologien slik at den høres forførende ut.
Slike mennesker finnes det mange av, og de har lett for å få andre med seg uansett hva det gjelder. Så at fascistiske grupper kan oppstå i Norge og alle andre steder i verden er ikke umulig og skjer sikkert. Men da er det også mer på et “ufarlig nivå”, hvor det er veldig enkelt å ha ytterliggående meninger. Men det er ikke så enkelt at dette sprer seg over et helt rike. Da må det mer ekstreme tilstander til. Frykt mot andre ideologier, dårlige forhold, udugelige styreformer og urolige tider.
At ideologiene kan høres forlokkende ut når en mann med velvalgte ord taler, har jeg ingen problemer med å forstå. Når læreren i “Die Welle” talte ble alle ting forklart med ord som i seg selv var gode meninger. Så jeg tror at så lenge folket er desperat nok, slik som østblokkland, land i uro og uten noen form for ordentlig styresett, kan en større fascistisk gruppe oppstå.
Men om det vil holde i lengre tider er noe mer uklart, det er blant annet andre forhold internasjonalt i dag enn for 80 år siden. Landene er mye mer viklet inn i hverandre enn den var før i tiden. Så hvis et land blir utelukkende fascistisk vil dette ha større følger for landet. Så den dag i dag, er det vanskelig. Men i framtiden er jeg slett ikke sikker, folket endres, systemer endres og feil vil gjøres på nytt. Store verdensproblemer vil komme tilbake og nye situasjoner vil oppstå. Da er det vi som må ta et oppgjør med oss selv og være klar over våre dypeste verdier.  For hvem er verst? Tåpen som leder folket? Eller folket som følger tåpen?

Mellomkrigstiden og Sovjetunionen

Repetisjonsspørsmål s. 212

1.       Hva skilte tsarens politikk i russland fra den som ble ført i Vesten?

a.       I Russland overvåket et hemmelig politi samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. 80% av befolkningen var bønder og bodde på landsbygda. Mens i de vestlige industrilandene ble ønsket om en revolusjon dempet fordi arbeiderne fikk gradvis stemmerett, egne politiske partier, fagforeninger og økt levestandard.

2.       Hva kjennetegnet Lenins Marxisme – leninisme?

a.       Lenins filosofi var at en revolusjon var eneste riktige og at man måtte ha lærde og dyktige medlemmer som skulle lede arbeiderne. Medlemmene ble håndplukket og måtte underkaste seg demokratisk sentralisme, noe som innebar at partiets ledelse bestemte hva som skulle diskuteres, og at alle skulle følge ordrene som gode soldater.

3.       Hva utløste tsarstyrets fall våren 1917?

a.       Etter at Tsaren styrte folket inn i nederlag på nederlag ble folket rimelig lei og kvinner og menn forlot fabrikkene og demonstrerte mot matmangel. Til og med soldatene som ble sendt mot arbeiderne nektet å skyte. Respekten for makten blant folket var blitt totalt vasket vekk.

4.       Hva var målet for bolsjevikenes revolusjon høsten 1917?

a.       Målet var å starte en verdensrevolusjon og gi all makt til sovjetene.

5.       Hvilke reformer gjennomførte bolsjevikene?

a.       De forbød gradvis andre politiske partier. Han overbeviste dem om at bolsjevikene måtte trekke seg ut av verdenskrigen. Økonomien ble styrt i retning av planøkonomi. Kvinner og menn over 18 år skulle ha stemmerett. Kvinnene fikk rett til selvbestemt abort. Det ble også lettere å skille seg.

6.       Hvorfor ble det borgerkrig i 1918?

a.       Fordi Bolsjevikene trakk seg ut av krigen og nektet å betale tsargjelden og beslagla utenlandske eiendommer og bankinnskudd for å skaffe inntekter. Motstanderne besto av adelige, forretningsfolk og godseiere som var uenige med bolsjevikene.

7.       Hva var Komintern?

a.       Det var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland. Komintern sendte agenter verden over for å grunnlegge kommunistpartier og oppfordre til revolusjon.

8.       Hva var NEP – politikken?

a.       Den gjeninnførte kapitalismen for å få fart på produksjonen. Mat, klær og andre forbruksvarer kunne selges på et fritt marked. Kulturlivet blomstret og det var en stor grad av ytringsfrihet. Dette førte til at levevilkårene bedret seg slik at andre stater begynte å anerkjenne Sovjetunionen.

9.       Hva er planøkonomi?

a.       Det er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne

10.   Hva var Trotskij og Stalin uenige om?

a.       Trotskji mente at Sovjetunionen bare kunne overleve hvis man raskt avviklet NEP og satset sterkere på å spre revolusjonen, slik at Sovjetunionen kunne få støtte fra vennligsinnede land.

b.       Stalin mente at ideen om en verdensrevolusjon var håpløs. Og lanserte Sosialisme i et land. Landet var så rikt på råvarer at kommunismen kunne bygges der som et lysende eksempel for resten av verden.

11.   Hva var hovedhensikten med femårsplanene?

a.       Målet var å produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA.

12.   Hva var GULag – arkipelet?

a.       Det var et nett av fangeleirer over hele landet, som inneholdt Stalins “fiender” altså folk som ikke var enige med han.

13.   Hva var moskvaprosessene?

a.       Det var en offentlig rettssak hvor nesten alle tidligere medarbeidere av Lenin ble anklaget. Alle sammen tilsto at de hadde drevet sabotasje etter ordre fra Trotskij og ble henrettet etter at anklageren hadde krevd at de måtte skytes. Dette var tilståelser som var usanne og ble framtvunget av tortur og trusler.

Modernisme

v  Et paraplybegrep for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldene i første halvdel av 1900-tallet

v  Bryter radikalt med tidlige normer og former for kunst. Spesielt med realismens virkelighetsforståelse

v  Modernisme blir et opprør mot tradisjonene.

Stilretninger

EKSPRESJONISME De indre følelsene skal ut. Det indre følelsesliv skal uttrykkes i det ytre. Kunstner: Edvard Munch

KUBISME Bryter med reglene for former og hvordan bildet skulle komponeres. 3D skulle utforskes. Nye visuelle og litterære sannheter. Kunstnere: Albert Einstein, Sigmund Freud.

SURREALISME Inspirert av det ubevisste, som man ikke helt kjenner til. Beskriver gjerne drømmeverdenen. Salvador da lie

DADAISME Man provoserer kunsten og vil sette ideen foran utførelse. Objekter som dette: kalles ready - made. Dadaismen oppsto på 1915, og er et opprør mot den vestlige sivilisasjonen. Ducamp

FUTURISME Kunst er ikke noe annet enn vold og ondskap. Kunsten er en anarkistisk og fascistisk. Marinetti mener at kubisme, surrealisme, dadaisme og futurisme er et opprør mot kunst.

Modernisme	Modernitet	Moderne prosjekt
En stilbevegelse på hvordan modernistisk kunst ser ut. Den skal bryte med tradisjonene.	Idehistorisk betegnelse på fremtidsoptimismen som vokser fram etter den franske revolusjonen. Troen på å formulere absolutte sannheter.	Verden blir mer modernisert og handler om hvordan dette blir uttrykt i kunsten. Det moderne prosjektet dreier seg i all hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet.

DEN NYE VIRKELIGHETEN

v  Samfunnsutvikling, verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig.

v  Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand.

v  Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det måtte kunstneren ta i bruk formspråk.

DEN MONDERNISTISKE ROMANEN

v  Beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger.

v  Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende.

v  Kronologien brytes.

v  Det eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkelbruk.

v  Stream of counciousness – fortellermåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurens bevissthet.

o    James Joyce – Ulysses

o   Virginia Woolf – De drog til fyret, Orlando.

DEN MODERNISTISKE LYRIKKEN

v  Bryter med alle slags normer for diktet.

v  Fri rytme – uten rim

v  Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkeligheten.

v  Språkbruken er frigjort fra alle regler.

v  Det brukes sterke og overraskende bilder.

o   Hamsun ses på som en modernist.

MODERNISMEN I NORSK LITTERATUR

v  Modernistiske trekk i Sult av Hamsun.

v  Gjennombruddet kom etter 2. WW først og fremst innenfor lyrikken.

v  Etter krigen får vi mange modernistiske lyrikere: Paal Brekke, Gunvor Hofmo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold.

EKSPRESJONISMEN – EN MODERNISTISK RETNING

v  Handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk.

v  Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn.

v  Innenfor prosaen er Franz Kafka sentral. I hans romaner blir endeløse korridorer og iskalde funksjonærer et uttrykk for hovedpersonene egen opplevelse av tilværelsen.